Takk (♥)

31122013

Jeg klarer ikke bare begynne på én ting om gangen... hahaha. Og så prøver jeg meg å lære meg selv å spille piano også, lol. Kan ikke noter da... hahaha.

Hva synes du om tegningene hittil?
Hvilken likte du best?
Kan du spille piano?

    EIRINHS © 2012 - 2015
    31.12.2013 - 16:17 - Tegninger
    8

Sketches


Jeg har tegnet litt i det siste.

Jack Frost ↑

Asorterte skisser. Noen har jeg planer om å tegne på nytt i ps.

Jeg må bare finne pennen til tegnebrettet først... mehe. Rotehue.

Hva synes dere om skissene?
Hvilke burde jeg tegne på nytt i ps (photoshop)?

    EIRINHS © 2012 - 2015
    29.12.2013 - 09:24 - Tegninger
    6

Have I told you I love cats? II

Det er litt morsomt - i fjor tok jeg bilde av Prins på omtrent akkurat samme stedet, hihi (link). Hvilket likte dere best?

25122013


Årets julesokk var ganske azm! Marsipangrisen hørte ikke til der da...

... for den vant jeg da jeg fant mandelen i risengrynsgrøten!

Julestemningen min er omtrent ikke-eksisterende... det er trist. Denne julen har ikke vært så fin.

1. juledag har vi alltid julebrunch... og 2. juledag drar vi alltid på familiebrunch hos mormor og morfar. Da kommer tante, onkler, fetter og kusine. Jeg skal ikke i år.

God natt!

    EIRINHS © 2012 - 2015
    26.12.2013 - 00:19 - Foto
    6

Ute er det mørkt. Jeg har min egen stjerne. Den synes bare når himmelen er svart.

Veldig mye julestemning i bildene over gitt. Jeg begynner nesten å gråte ved tanken på at det er julaften i morgen, og at det er jul nå. Jeg går med en stor klump i magen og gruer meg så mye at det er helt dumt.

Nå skal jeg drukne mine sorger i julebrus og film, hilsen Eirin - the dramaqueen.
Det rimte, hahaha, lame.

Forresten så burde alle se opp på himmelen og lete etter stjernen sin. Dere vet dere har funnet den når det føles riktig.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    23.12.2013 - 20:29 - Hverdag
    2

4. søndag i advent

2 dager til julaften... Vil ikke.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    22.12.2013 - 19:46 - Foto
    3

Julelørdag



Verdens to beste puser! (♥) Ok, Felix og Casper er også verdens beste puser. (♥)

Én julegave i boks. Silje sin. (♥) Jeg vet hva jeg vil gi til mamma også, og jeg håper virkelig pappa får tak i det.

Jeg har pyntet pepperkakehus, det ser helt fucka ut; men det er ok, for jeg har ikke ledd så mye på lenge. (♥) Tror likevel en treåring kunne klart å lage noe bedre, haha.

Nå skal jeg ha flæ med meg selv. Silje, er du stolt av meg som snakket litt ditt språk nå?

    EIRINHS © 2012 - 2015
    21.12.2013 - 22:47 - Hverdag
    6

21. desember


Jeg og Prins gikk en liten tur i sted.

Snøen ligger fremdeles på bakken, men den er isete og det har regnet.

Alle bildene fra høsten/vinteren 2012 er borte for alltid. De lå på skole-pc'en, og jeg fikk ikke lastet dem over før jeg leverte den tilbake. Svarte.

Nå skal jeg drikke kaffe, hva skal du?
Hva synes du om bildene?

    EIRINHS © 2012 - 2015
    21.12.2013 - 12:18 - Hverdag
    3

20. desember

Juleferie.

Jeg har ikke tatt bilder på lenge... så jeg prøver å lete etter de fra desember i fjor, men jeg finner dem ikke noe sted! Hvor er de!? Tenk om de er borte vekk!? Det eneste jeg fant var det jeg tok med i dette innlegget, og det var litt merkelig... ett bilde liksom? Hvor er resten da? Kjenner jeg blir skikkelig nervøs nå, det er så vondt om de er borte. Det er bildene mine. Minner. Skal prøve litt til da, har så lyst til å poste her oftere; det er bare så vanskelig når jeg ikke er i stand til å ta nye bilder... jeg er ikke i stand til å gjøre noen ting.

Håper dere har hatt en fin fredag, og at dere er fulle av julestemning! (♥) Love you all!
Hva synes du om bildet?

2010/2011

Jeg lette etter bildene mine fra i vinter, men kunne ikke finne dem. Jeg fant derimot bilder jeg tok vinteren 2010/2011 med kompaktkamera. Det var litt morsomt, så tenkte det var litt artig å dele det fineste av dem. Det som ødela idyllen litt er hvor trist det er å tenke på at jeg faktisk var syk allerede da. Jeg smilte i hvertfall på ordentlig på en del av bildene, og jeg så ut til å ha det ganske gøy. Det var før ting ble seriøst, så det er vel derfor. Jo lenger man er syk, jo dypere spor setter sykdommen tror jeg. Nå virker det rett og slett umulig at jeg noen gang kommer til å bli bedre, i og med at alvorloghetsgraden på sykdommen bare har steget og steget hele veien. Og etter siste behandling, da jeg ble tvunget opp i vekt, har det virkelig hoppet et megahakk i feil retning. Jeg burde aldri blitt med på opplegget. Man kan angre på sånt i ettertid, men det er ikke særlig mye man kan endre på. Det er mange ting som kunne vært gjort annerledes, og jeg hadde muligens vært frisk i dag om andre valg hadde vært tatt. Gjort er gjort, slik er det bare. Det er dumt at man ikke kan angre.

Jeg spør aldri spørsmål lengre, og svarer heller aldri på kommentarer... unnskyld.

13. desember

Fredag den 13. Også 13. desember, Lucia. Dagen ble ikke helt slik jeg hadde håpet på forhånd. I går tok jeg farvel med overspisingen for godt. Farvel med den store mengden ekstra mat som rett og slett ødela meg helt. Jeg føler meg ferdig med den fasen og skal legge den tiden som har vært bak meg. Jeg har ikke helt følt det sånn som nå før. Jeg føler meg klar til å gå videre, fri. Så istedet for lussekatter, luciasangen og lyskrans med glitter i håret, har jeg ligget i sengen og prøvd å leve med meg selv etter mange dager med tett overspising. Det at jeg fant ut at sesong 2 av ultimate spiderman var lagt ut på netflix reddet dagen, haha. (Jeg er litt spesiell på en rar måte, vet). Bloggen og foto er ikke prioritert lenger og det gjør meg trist. Men jeg klarer rett og slett ikke så mange ting akkurat nå. Det å være psyk er vanvittig slitsomt. Tanker kan tappe kroppen fullstendig for energi de også uten at man trenger å presse den fysisk. Jeg er veldig trist for tiden og glede har ikke akkurat vært min beste venn; mer som en tidligere venn det ble en stor krangel med og som endte opp med å aldri ville snakke med meg igjen. Jeg håper det vil endre seg litt etter en stund uten overspising. Men så kommer jo julen og sender alt til helvete. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg gjør i julen. Jeg kan ikke være rundt så mye mat, jeg klarer ikke spise julemat, det sosiale blir nok alt for vanskelig, jeg har ingen gaver og det er bare en liten sjanse for at jeg klarer å gå i kjole (ikke mitt største problem akkurat da). Jeg tror også at alt jeg kommer til å klare på julaften er å gå rundt juletreet og være med på åpningen av julegaver. Jeg vil helst ikke tenke på julen. Det hadde vært fint om vi bare kunne sette livet mitt på pause for alltid og spille inn en annens liv over, slik som på videokameraer. Et nytt år vil jeg i hvertfall ikke inn i. 2014 er året er mitt største mareritt blir virkelighet; jeg blir 18. Jeg blir voksen.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    14.12.2013 - 02:04 - Hverdag
    2

12. desember

Halvveis til julaften... jeg gruer meg så mye at jeg snart går fra vettet.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    12.12.2013 - 13:21 - Foto - Dyr
    4

My entire life...

... is my phone.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    12.12.2013 - 01:02 - Hverdag
    2

10122013

Snøen har kommet, joho.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    10.12.2013 - 17:06 - Foto
    5

Christmas oatmeal

Havregryn - vann - splenda - malt nellik - malt ingefær - malt allehånde - kardemomme - kanel.
Smakte julete, men tror jeg foretrekker vanlig havregrøt bedre, hihi.

4. desember

Hei verdens fineste skapninger! (♥) Gjett hva?! I dag har jeg faktisk vært oppe mesteparten av dagen! Poeng til meg, sant? Likevel kjenner jeg hvor utslitt både kroppen og psyken min er, for jeg har måttet legge meg for å hvile flere ganger og vært litt svimmel og kvalm mye av dagen. Nå skal jeg se nissene over skog og hei, og så skal jeg legge meg igjen. Dere er fine, takk!

    EIRINHS © 2012 - 2015
    04.12.2013 - 20:15 - Foto - Dyr
    3

Juleglede

Julen handler om glede, familie, å være sammen, mat, kos og dekorasjon... pluss mange andre fine ting. Denne julen blir ikke jul. Ikke for meg, det går ikke. Jeg klarer ikke være glad, jeg klarer ikke være sosial, mat er ekstremt vanskelig, kos er vanskelig, jeg kommer ikke til å klare å handle inn julegaver... slik ble det i fjor også (utifra hva jeg husker) og det var fælt, jeg klarer ikke dekorere... hodet er så kreativt, men kroppen er ikke koblet til, depresjonen er så sterk, jeg klarer ikke bake pepperkakehus med Silje som er tradisjon og jeg virkelig hadde sett frem til... ingen av juletingene kommer jeg til å takle. Denne julen kommer til å foregå innelåst på rommet med millionvis av tårer... det er bare å innse; det er sannheten. Jeg orker ikke håpe en gang, ting blir ikke så mye bedre i løpet av desember. Sånn er det bare. Jeg har ingen juleglede. Jeg hadde gledet meg så innmari mye, men alt er ødelagt. I dag så jeg litt julekalender på tv, men det er alt desember har vært for meg hittil, trist.

Det begynner å bli tungt å tilbringe døgn etter døgn under dynen i et mørkt rom. Etter hytteturen den helgen som var før den som var har jeg overspist mange ganger, og det er enda tyngre. Jeg hadde sluttet; jeg var nesten 2 måneder fri. Det er min skyld, for jeg sa ikke ordentlig og kokret nok ifra før vi dro. Å overspise igjen har vært mitt største mareritt... vekten har rast oppover og jeg drepes av angst, skam og selvforakt. Spiseforstyrrelsen griper sterkere inn enn før og det har ført til flere døgn uten mat (ikke etterhverandre) eller med minimalt inntak. Alt er kaos og alt er vanvittig vanskelig.

Jeg burde ikke klage, for jeg vet det er mange som har det værre og som kjemper en mye tøffere kamp en meg. Noen til og med en kamp mellom liv og død. Så hva har jeg egentlig å klage over? Jeg har en fantastisk familie som bryr seg litt for mye, jeg har Prins som tilbringer masse tid sammen med meg i sengen og på badegulvet + Latte (som jeg ikke ser stort til), jeg har en utrolig vakker og god søster, jeg har mitt eget nyoppussede rom som virkelig er hyggelig og skikkelig meg, jeg har mitt eget canon eos 5d mark II speilreflekskamera og 50mm f1.4. Jeg har masse julepyntlageting. Jeg hadde en julekalender... men den spiste jeg opp; jeg åpnet i hvertfall lukene i riktig rekkefølge. At jeg tilbringer mesteparten av tiden min under dynen i et mørkt rom, ikke går på skolen, ikke har et sosialt liv og overspiser og sulter meg om hverandre virker som bittesmå problemer som ikke har noe å si egentlig. Mamma sier det er alvorlig... jeg klarer ikke tro på det. Jeg klarer så vidt tro på at jeg er syk lenger. Det er slik livet mitt har vært de siste 3 årene og det er slik det kommer til å fortsette å være. Det er slik jeg har det, det er normalt for meg; på en fæl og merkelig måte.

Noen ganger føles det som om livet mitt er en skrekkfilm eller en fæl historie... så kommer jeg tilbake til virkeligheten, rister det av meg og går tilbake på tanken om at jeg har det bra og ingenting feiler meg. Noen ganger tror jeg det er sykdommen min som får meg til å tenke slik, så ler jeg og skjønner hvor dum jeg er som tror det. Likevel vet jeg at det er sånn det er, at jeg er syk og ikke bare litt, at jeg trenger hjelp. Jeg vil nok bare ikke se virkeligheten. Jeg ignorerer det og kobler det ut for å overleve hverdagen. For jeg vil ikke egentlig leve mer... men jeg vil heller ikke dø, om dere skjønner? Jeg orker bare ikke ha det slik lenger, jeg har ikke mere krefter, jeg klarer ikke kjempe mer... hjelpen jeg får hjelper ikke.

Æsj, nå klager jeg igjen. Jeg har det bra og jeg klarer meg fint. Jeg liker å ha det sånn som jeg har det nå, null problem.

Dere! Tusen takk for at dere er så snille mot meg og sier så mye fint... men det er ikke nødvendig altså... jeg vet dere bare sier det for å være snille, jeg fortjener det ikke. Jeg er et grusomt menneske. Dere kan nekte, men dere er ikke sammen med meg og ser det med egne øyne. Dere opplever ikke hvor mye jeg ødelegger for de fine personene rundt meg.

Håper dere overlever at jeg er åpen igjen...
Nå skal jeg spille sims... midt på natten.

    EIRINHS © 2012 - 2015
    03.12.2013 - 23:53 - Personlig
    8

1. desember

1. desember. Advent, julekalender, juletid... det passer ikke nå. Jeg har gledet meg til julen, det passer faen meg ikke at den kommer nå. Alt er så jævla dritt. De siste to døgnene har jeg tilbrakt under dynen med lyset avslått. Jeg er redd, for jeg mister meg selv. Jeg er redd fordi jeg ikke vet hva som skjer med meg. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, ingen ting betyr noe. Jeg vil bare sove; for alltid. Jeg kjenner ikke følelser, men jeg blir slått overende av følelser... det gir ingen mening. Jeg prøver å tenke positivt, men svarte skyer tetter seg sammen over meg og dytter meg ned mot bakken. Gjennom bakken, ned i helvete; eller bare et svart, tomt, forjævlig, ensomt hull. Jeg hater meg selv, jeg hater hvem jeg har blitt. Et slemt, ondt monster. Eirin er borte... hun klamrer seg fast, men hun er ikke sterk nok til å holde fast stort lenger. Taket glipper. Farvel jul, og takk til deg jævla sykdom som absolutt skal ødelegge alt!!! Ha deg vekk!!! Egentlig begynner jeg å tvile på at jeg er syk i det hele tatt... at alt egentlig er kun min skyld. Kanskje jeg bare er en liten djevel som søker oppmerksomhet og ødelegger for de rundt meg med vilje? Jeg håper ikke det... men tenk om det er det som er sannheten? Jeg håper ikke dere hater meg nå... kanskje det er feil av meg å dele dette... men jeg bryr meg egentlig ikke lenger, så da spiller det vel ingen rolle. Jeg trenger å være åpen. Tror jeg.

God 1. desember...

    EIRINHS © 2012 - 2015
    01.12.2013 - 17:24 - Personlig
    5
Eirin
18
Asker
unicorneirin@gmail.com

2012

2013

2014

2015

Don't steal codes, pictures or text!
EIRINHS © 2012-2015
hits